På UiTs årsfest 27. mars ble Åse Hiorth Lerviks pris for 2009 tildelt tidligere masterstudent i dokumentasjonsvitenskap Anne Marit Aspenes for hennes oppgave: Kvinner og dokumentasjon: Rebecca - en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av betydningen av kjønn. Prisen er på kr. 25 000,-
I oppgaven undersøker Aspenes en roman, Rebecca (1938) av Daphne du Maurier, og to filmatiseringer av denne. Oppgaven er av framragende kvalitet. Den tar i bruk avanserte teorier om kjønn og om kjønn og film på et komplisert materiale, og utgjør et pionerarbeid i det forholdsvis nye faget dokumentasjonsvitenskap når det gjelder spørsmål om kjønn. (sakset fra UiT sine nettsider)
Denne gangen var det KVINNFORSK som delte ut prisen for beste hoved/masteroppgave med kvinne- og kjønnsperspektiv skrevet på UiT i 2008 (både menn og kvinner kan være kandidater til prisen). KVINNFORSK hedrer minnet til professor Åse Hiorth Lervik ved å dele ut denne prisen i hennes navn. Åse Hiorth Lervik var den første kvinnelige professoren ansatt ved UiT og hun var en pioner i innføring av kvinneforskning som forskningsfelt i Norge.
Bilde er "lånt" fra Forskningsrådet sine nettsider (foto: Johanne Hansen Kobberstad). Der finnes det også en interessant artikkel om oppgaven til Aspenes.
mandag 30. mars 2009
onsdag 25. mars 2009
Besøk på Robert and Frances Flaherty Study Center
- "originalen" fra 1922 som Museum of Modern Arts i New York har tatt vare på (Library of Congress hadde på dette tidspunktet ingen politikk for å ta vare på film. Man tok i beste fall vare på paper prints som da kunne lagres som en bok.)
- i 1947 ble filmen relansert, nå med en fortellerstemme fordi man på det tidspunktet oppfattet stumfilm som gammeldags og kjedelig.
- 1976 prøvde man å gå tilbake til originalen og satte inn mellomtekstene igjen og fjernet fortellerstemmen
- 1998 igjen et forsøk på å finne tilbake til originalen, men nå med en annen musikk enn i 1976.
onsdag 18. mars 2009
Studentbesøk på ”Årets bibliotek 2008”
Kurset DOK-2204 Bibliotek samfunn og ledelse er casebasert. Det betyr at teori og analyse knyttes opp mot utvalgte case. Vi har lagt opp 7 case, som på ulike måter reflekterer nybrottsarbeid og ledelsesutfordringer innen bibliotekfeltet. Skolebiblioteket på Breivang videregående skole er ett av casene. Biblioteket ble da også kåret til Årets bibliotek i 2008 med sin helt spesielle utforsking og utvikling av skolebiblioteket som ”rom”. Vi besøkte biblioteket på kursets tredje samling, og bibliotekar Thomas Tøllefsen og bibliotekar/miljøarbeider Håkon Pettersen (begge er forøvrig ”dokvitere”!) inviterte til en spennende casedialog.
Det nyskapende knyttes til begreper om skolebiblioteket som sosialt rom, time-out-arena og alternativ læringsarena. Vi ser en utvikling av skolebiblioteket som dynamisk ”eget” rom, kvalitativt forskjellig fra andre rom i skolen – både når det gjelder funksjoner og dialogen med elevene. Det er samtidig et rom i det store skolerommet – en integrert del av skolens læringsmiljø og målsettinger. Åpenhet, tillit og samarbeid er sentrale stikkord for arbeidet. Vi er på vei og har mye på plass sammenlignet med andre skolebibliotek, men vi har et stykke vei foran oss, sier Tøllefsen og Pettersen. De maner til nøkternhet og ”lange nok” perspektiver på det utviklingsarbeidet de er inne i.
Dokvit følger Breivangs videre utforsking og resultater med stor interesse!
Trine Holm
Andreas Vårheim
Kursansvarlige, DOK-2204
Etiketter:
Breivang videregående skole,
DOK-2204,
Studietur
mandag 16. mars 2009
Studietur til Ája Samisk Senter i Manndalen
Den 27. februar var Tore Brattli og Geir Grenersen på studietur til Àja Samisk Senter i Manndalen. Vi fikk en solid innføring i de forskjellige aktivitetene som forgår i senteret, bl.a. Riđđu Riđđu, Samisk bibliotektjeneste, Sámi Radio og Samisk Språksenter. Nord-Troms Museum og Sametinget har også kontorer i sentret som fremstår som en vellykket ABM-institusjon. Vi planlegger å besøke flere samiske sentre i Troms og Nordland i løpet av dette året og bruke disse institusjonene som eksempler på ABM-institusjoner i vår undervisning.
Geir Grenersen, Edel Olsen, Astrid Solhaug, Henrik Olsen
Originally uploaded by Tore Brattli
torsdag 12. mars 2009
Nye emner i dokumentasjonsvitenskap fra høsten 2009
Det er nå vedtatt å splitte emnet DOK-1016 Dokumentasjons- og medieformer prosjektoppgave opp i 3 selvstendige emner:
DOK-1013 Gamle og nye medier - reproduksjon og remediering (10 stp)
Emnet tar utgangspunkt i 2 sentrale begrep: reproduksjon og remediering. På bakgrunnen av disse begrepene diskuteres forholdet mellom gamle og nye medier.
DOK-1014 Dokumenters sosiale liv (10 stp)
Gjennom feltarbeid, ekskursjoner, gruppearbeid og presentasjoner skal studentene oppøve evnen til å anvende dokumentteori som et analytisk redskap.
DOK-1015 Digitalisering og digitale dokumenter (10 stp)
I løpet av få år har digital film, foto, MP3-spillere, tidsskrifter, TV, PDF, osv. i stor grad overtatt for de tradisjonelle analoge dokumentformene. Nettverk kan overføre hele bøker på brøkdelen av et sekund og ei enkelt minnepenn kan lagre all informasjon i et helt bibliotek. Fildeling og bibliotek 2.0 gjør det i tillegg vanskelig å få helt ”grepet” på de nye dokumentene. Dette setter nye kompetansekrav til bibliotekarer og andre som jobber med digitale dokumenter og informasjon. Emnet tar for seg hvordan ulike dokumenter og medieformer kan digitaliseres, representeres, behandles (f.eks. bildebehandling eller kryptering), organiseres, lagres og bevares digitalt.
Obligatorisk juridisk del
Det inngår også en juridisk del som er felles for DOK-1013, 1014 og 1015.
Vi mener dette vil gi et bedre og mer oppdatert tilbud både til programstudenter og de som ønsker videreutdanning innen enkelte emner som f.eks. digitalisering. Emnene blir også mer tilgjengelige for distansestudenter.
Wolfram Alpha: ny søkemotor som kan komme til å overta for Google
I datamaskinens barndom var det stor tro på at den nye oppfinnelsen snart skulle kunne svare oss på avanserte spørsmål om alt fra kjernefysikk, til meningen med livet og i hvert fall hjelpe ungene med leksene. I dag vet vi bedre. Supercomputeren Deep Thought brukte 7½ million år på å finne ut at meningen med livet er 42. BIBSYS forstår ikke noe så enkelt som ordet kjærnefysikk og for ungene er den mest brukbar til spill. Selv Google kan best sammenlignes med en hund som er trent opp til å hente inn avisen hver morgen. Et enkelt gjøremål der den ikke trenger å forstå seg på innholdet (i avisen). Men det hadde jo vært flott om hunden på egen hånd kunne sagt i fra når det var annonser for billig hundemat.
Nå er det annonsert en ny søkemotor Wolfram Alpha (eller kanskje det egentlig ikke er en søkemotor) som skal kunne konkurrere med selveste Google om ikke så altfor lenge. Wolfram Alpha skal kunne trekke ut faktainformasjon fra dokumenter og svare på spørsmål relevant til denne informasjonen. Den skal også kunne regne seg frem til ny informasjon og nye fakta basert på det man allerede vet og det skal også være mulig å spørre i et tilnærmet naturlig språk. Dette i motsetning til dagens søkemotorer som stort sett bare gir deg dokumenter som svar, basert på match mellom søkeord og dokumentord. Hvis ingen har skrevet noe om f.eks. forholdet mellom BNP i Norge og Kongo får du ingen (enkle) svar. Søkemotorene forstår verken hva du spør om eller hva den har registrert. Med Wolfram Alpha er svaret enkelt. Det er som regel bedre å kunne multiplisere enn å ha en database med svar på alle mulige multiplikasjonsoppgaver.
I hvilken grad Wolfram Alpha oppfyller forventningene gjenstår å se. Lanseringen er satt til 29. mai 2009. Vi gleder oss!
Det er allerede skrevet endel om denne nye søketjenesten:
- Wolfram|Alpha Is Coming!
- Wolfram Alpha is Coming -- and It Could be as Important as Google
- Computing knowledge - Nova Spivack on Wolfram|Alpha
- Doug Lenat - I was positively impressed with Wolfram Alpha
- Google er gammeldags
- Wolfram Alpha Computes Answers To Factual Questions. This Is Going To Be Big
- Wolfram Alpha: First-Hand Impressions
tirsdag 10. mars 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)