Mandag 2. februar
Marshall Breeding: The future of the library catalogue
Marshall tok opp den dårlige integrasjonen som mange som mange biblioteknettsider og bibliotekkataloger har til sine Web (bibliotek) 2.0 applikasjoner som blogger, Wiki-er o.l. Her trengs det forbedringer.
Open source programvare for bibliotekkataloger er et annet spennende område. Åpenheten varierer fra åpne data, åpne API-er og til åpen kildekode for de ulike modulene. For mange vil bruk åpne systemer i praksis koste det samme som de mer lukkede kommersielle systemene når man ser på de totale driftkostnadene. Open source programvare med 100.000-vis av programkode er heller ikke gitt alle og enhver å skulle endre på. Åpne API-er er derimot ei mer spennende utvikling som kan gjøre det enklere for både brukerne og bibliotekarene å hente ut de dataene som de er interessert i og sette dem inn i ønsket sammenheng.
Mange er misfornøyd med brukergrensesnittet i dagens kataloger. Sammenlignbare tjenester fra for eksempel Amazon og Google Scholar er lang bedre. Svakt emnesøk, manglende relevanssortering og fasettert browsing, snevert innhold (brukerne må mange steder for å søke), og tolking av tvetydigheter i spørringer er noen av svakhetene ved mange bibliotekkataloger. Marshall viste bl.a. Amazon sin 1-Click ordering og etterlyste tilsvarende tjenester i biblioteket.
Heldigvis skal nye og bedre bibliotekkataloger og brukergrensesnitt være på vei.
Ken Chad : Library Management Systems Study
Ken Chad holdt et svært så spennende foredrag om den informasjonsrevolusjonen som vi er midt inne i og betydningen den har for bibliotekene, katalogen og bibliotekarene. Verden har forandret seg og bibliotekene har fått betydelig konkurranse fra aktører som f.eks. Google, Amazon og LibraryThing.
”…with less than 10 people, Flickr had millions of users generating content, millions of users organising that content for them, tens of thousands of users distributing that across the internet…”. Digital informasjon og datanettverk endrer måten vi kommuniserer på og det igjen er i ferd med å endre samfunnet. Brukerne og deres forventninger har også endret seg.
Såkalte disruptive teknologier er i ferd med å overta og planlegging for fremtiden blir stadig vanskeligere. Produkter som i utgangspunktet ser ubetydelig og til og med dårlige ut, kan raskt bli markedsledende. Dette krever nye holdninger og kompetanse blant bibliotekarer og andre informasjonsspesialister.
”The library of the future will be a platform for participation and collaboration with users increasingly sharing information amongst themselves as well as drawing on the library‘s resources”.
Svein Arne Brygfjeld: Biblioteksøk: status og framdrift
Svein Arne informerte om Biblioteksøk og planene videre fremover. Biblioteksøk er en felles søke- og lånetjeneste for norske bibliotekskataloger og andre relevante biblioteksressurser. Foredraget ble avsluttet med frisk diskusjon.
Kim Tallerås/Unni Knutsen, JBI: Lokalt eller sentralt : et brukerperspektiv
Til slutt denne dagen hadde Unni Knutsen og Kim Tallerås en til dels humoristisk demonstrasjon av hvordan det kan gå når en bruker ønsker å søke etter og låne et par konkrete boktitler ved å bruke norske bibliotekkataloger og lånetjenester. Mange av katalogene har fortsatt mye å hente når det gjelder brukervennlighet og når de skal kommunisere med hverandre eller andre lånetjenester blir ikke saken bedre.
Konklusjonen av dette "litt satt på spissen-foredraget": ”Dagens situasjon = sammensurium. En god løsning haster! Mens gresset gror, forsvinner brukeren.
Tirsdag 3. februar
Joan Mitchell, sjefsredaktør DDC: What is the use of classification?
Joan startet med å fortelle om fordelene med Dewey-systemet som: Språkuavhengig representasjon av emner og innhold, mange kompatible oversettelser av Dewey, store mengder materiale klassifisert etter Dewey og mange brukere, mapping til andre emnesystemer og sist men ikke minst brukerstøtte fra OCLC. Deretter fikk vi et innblikk i hvaOCLC gjør for å holde Dewey oppdatert og aktuelt for en stadig større brukergruppe. Som eksempel viste hun termen sandwiches som nå innkluderer en mengde eksotiske matretter. Også måltidene er i ferd med å revideres fra frokost, lusj og middag til første måltid, hovedmåltid osv. for å være bedre tilpasset matvaner verden rundt. Til slutt fikk vi innblikk i noen av de nye Dewey-applikasjonene som MelvilClass, MelvilSearch, Dewey-browser og virtuelle bokhyller.
Lars Svensson, Deutsche Nationalbibliothek: DDC för amatörer: Hur slutanvändare kan finna DDC-klassificerat material utan kunskap om DDC
Lars snakket om MelvilSearch som gjør det mulig for biblioteksbrukerne å browse eller søke i Dewey-tabellen, for å finne aktuelle klasser som deretter kan brukes til søk i katalogen. Mapping av 150.000 emneord fra CrissCross til Dewey øker sjansen for å finne passende Dewey-klasser ved søk. Hvert emneord er vurdert av erfarne bibliotekarer som mer eller mindre passende for ulike Dewey-klasser. Et søk i katalogen kan også finne aktuelle Dewey-klasser automatisk og inkludere dette slik at søket utvides. Mapping kan også gjøres til andre kontrollerte vokabularer. En av de store fordelene med med å bruke klassifikasjonssystemer som Dewey er språkuavhengigheten som bl.a. gjør det mulig å hente inn relevante treff (på andre språk) fra utenlandske bibliotekkataloger.
Ragnar Nordlie, JBI: Klassifikasjon og eksponering
Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket: Ny Deweyoversettelse (full, forkortet eller blandet utgave?)
Magdalena Svanberg, Kungl. biblioteket: Dewey i Sverige
Sverige er i ferd med å forlate fra sitt eget nasjonale klassifikasjonssystem SAB til fordel for Dewey. Dette er mildt sagt en stor begivenhet og sitt foredrag fortalte Magdalena om bakgrunnen for beslutningen og hvordan de tenker seg overgangen. Bl.a. skal svenskene utvikle en svensk WebDewey, litt på samme måte som vurderes i Norge.
Onsdag 4. Februar
Dewey-workshop (arrangører: Nasjonalbiblioteket, NKKI og JBI)
Nasjonalbiblioteket har nylig fattet et prinsippvedtak om at en neste norske versjonen av DDK skal være av typen WebDewey. Spørsmålene som ble diskutert på denne workshoppen var bl.a. hvilket nivå vi ønsker på en norsk Dewey-oversettelse, om det er mulig å utvikle en norsk Dewey som passer for alle bibliotekene og hvordan kontinuerlige oppdateringer skal håndterer.
Inntrykket er at mange ønsker seg en fullstendig oversettelse, men at også en forkortet versjon kan være aktuell hvis den er greit integrert med den fulle internasjonale versjonen.
En svært nyttig workshop som ble ledet på en utmerket måte av Marit Kristine Ådland ved HiO.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar